Lenge siden jeg har skrevet på hjemmesiden min. Beklager det, skal prøve å skjerpe meg.
I går hadde jeg en flott tur i fjellet sammen med Riff. Vi gikk opp på Hårskallen og inn til Skallporten. Det ble en fantastisk dag med mye fint vær og tre gode fuglesituasjoner. I tillegg lettet vi på et solid flak av fjellryper i skråningen ned mot Tomtvatnet. Før dette fikk jeg tatt et bilde av en enslig fjellrype som lå i dokk. Jeg er fornøyd med det bilde. Jeg brukte max zoom 640 mm, da det var «ulent» fram mot rypa. Håper på flere situasjoner både med kamera og Riff i påska. God påske til alle sammen.
For ca. 1 og ½ år siden kjøpte jeg et nytt Canon 50D hus etter og hatt både Canon 400D og 450D. To helt greie kameraer. Men et godt stykke unna den kvaliteten som et 50D kamera byr på. Det er et semi – proff kamera som er både fysisk større og mere robust i forhold til vind og vær. Noe jeg liker godt ettersom jeg tar bilder i all slags vær. Nå har dette huset gått 8335 eksponeringer og det er ikke antydning til støv på brikken. OK! Jeg skal ikke legge meg ut på å forklare tekniske detaljer, men jeg håper at det går 8000 eksponeringer til før jeg må bytte til et nytt.
Jeg har som sagt tatt over 8000 bilder på 1 ½ år og noen blinkskudd har det blitt. Men jeg har vært alt for dårlig til å dele disse med dere. Nå skal jeg skjerpe meg å få gjort noe med det. Framover nå så skal jeg grave i arkivet og dele en historie med dere enten med ett eller flere bilder. Håper at dere blir fornøyd.
SYLAN APRIL 2011
Jeg vrir meg i soveposen og lurer fælt på hva klokka er. Det har blitt lyst og det er helt stille ute. Etter hvert får jeg lirket av meg vottene og sett på klokka, den er passert åtte, så da er det bare å komme seg opp. Jeg er på skoletur med klasse 3 IDA fra Verdal videregående skole. Vi er i Sylan for å oppleve vinterfriluftsliv.
Allerede i går kveld fikk vi høre at rypesteggen spilte og nå i morgentimene har han vært like ivrig. Det hadde vært flott og fått den karen på nært hold tenker jeg.
Jeg sitter med elevene rundt morgensbålet og snakker om hvordan natta har vært for dem og om dagens lange etappe opp til Sylanmassivet. Vi er alle spente på hva dagen skal bringe av opplevelser.
Det blir turens mest fantastiske dag både værmessig og med flere møter med fjellrypa som virkelig spiller på lag. Mitt på dagen tar vi en lengre matpause før siste etappe til Sylstasjonen. Nå benytter jeg meg av sjansen. Elevene skjønner fort hva som skjer da jeg henter opp kameraet og bytter ut naturfoto objektivet 17 -40 mm med ei zoom linse på 100 – 400 mm. Skjønne koffer vi stoppa her ja, sier en av elevene; kun 50 meter unna spiller en fjellrypestegg og to ryper prøver seg på han på beste måte.
Jeg kjenner at pulsen slår og at nå må jeg gjøre alt riktig. Først stiller jeg inn linsa slik at bildestabilisatoren blir aktivisert, for dette vil bli en hand holdt foto seanse. Det er fryktelig skarpt lys da vi befinner oss på 1000 meters høyde med knallblå himmel og strålende sol. Jeg stiller inn lukker, blender og iso etter beste evne for deretter å sette fokus på evaluerende måling. Jeg tar ti – femten prøvebilder til jeg er fornøyd med innstillingene; så begynner alvoret. Jeg sniker meg nærmere og nærmere rypene. Stopper hver andre meter og tar bilder. Det virker ikke som rypene føler seg truet i det hele tatt. De har kun fokus på steggen, og steggen er kun interessert i rypene og ikke meg. Til sutt sitter jeg kun 10 – 12 meter unna og knipser bilder. Og det blir fort 30 – 40 bilder før jeg kjenner at følelsene i fingrene har forlatt meg. Helt fantastisk. Jeg er så fornøyd og sier takk til elevene at de er så tålmodige med meg. Jeg blar igjennom LCD skjermen på baksiden av kameraet og kan fort se at her fikk jeg noen blink skudd. Og det skal bli kanonartig å få sett de på skjermen hjemme.
Resultatet ble: EL DIABLO – vil jeg kalle dette bildet. En fantastisk flott fjellrypestegg i djevelpositur. Flott tur, flotte opplevelser. Klikk to ganger på bildet og du vil få det skikkelig skarpt 
Det ble å frese en tur opp på Hårskallen i dag etter jobb. Det var fire plussgrader hjemme. Ved parkeringa på skallen var det 12, merkelige greier.
OK: Ikke så mye snakk. Har ikke tatt så mye bilder i det siste med manuell instilling. Så det ble å peise på med mange forskjellige instillinger både på blender, lukkertid og iso i dag. Resultatet ble ikke så bra som jeg hadde tenkt meg. Ikke lett å ta bilder etter at sola har gått ned. Lett at det blir litt grums. Likevel her er to bilder av 100 skudd på fjellet i dag; Love`m or hate it!
Så bilde nr to:
Så ble det elgjakt igjen. Lørdag og søndag ble satt av for flotte opplevelser i fjellet og kanskje skulle det bli elgfall igjen. Status før helga var at vi manglet to dyr på kvoten. Vi kunne skyte alt, unntatt elgku.Bildet. Bajonettpost. Skytesektor 10 x 20 meter. Hurtige skudd er å anbefale.
Det pissregnet fra meget sort himmel, herregud for en dag dette skal bli tenkte jeg da kroppen forlot den gode og varme sengen lørdag morgen. Dette frister veldig lite, men men, får vel ta med litt ekstra klær da. Etter å ha fylt opp jaktsekken med diverse, så var det bare å sette seg i bilen og kjøre av gårde til avtalt sted ved Tomtvatnet. En god kopp kaffe ble nytet på tur oppover. Himmelen var fortsatt vid åpen og stod på som en helt med å legge et vått teppe over terrenget da jeg steg ut av bilen.
Ingen av oss skrøt noe spesielt av været, men en kunne jo ikke ta hensyn til det bestandig. Bare å drite i det. Etter hvert ble vi enige om hvem som skulle postere hvor og hvordan vi skulle ompostere i det andre drevet. Etter at alle hadde kommet seg ute på post. Meg, Else, Stine og Robert satte Toralf i gang med drevet. Og det tok kun et par minutter før vi hadde fart på et dyr. Det passerte posten til Robert i stor fart og når det kom til meg trykte det på så mye at jeg kun fikk sett bakdelen av det to ganger. Det var ei stor ku som vi selvfølgelig ikke skulle skyte. Toralf fullførte drevet for å se om det stod igjen flere dyr i terrenget. Vi omposterte og gjennomførte et nytt drev. Denne gangen fant han ferske spor etter en stor okse. Lenge prøvde han å få dyret på postrekka med lyktes ikke. En lur jæv…. Denne oksen.
Når begge drevene var over og klokka sa kaffepause, så hadde yr meldt været korrekt nok en gang (applaus) Himmelen hadde gått fra sort/grå til blå og vi begynte å kjenne varmen av sola. Knall. Ettermiddagen ved Tomtvatnet ble veldig fin. Det var artig å sitte på post, vindstille og 15 – 16 varmegrader i sola. Dessverre klarte vi ikke å få noe elg inn på postrekka. Flere årsaker til det. Kanskje var det rett og slett for mye folk i fjellet. Vi opplevde flere ganger turgåere, jegere og hunder midt inn i drevet. Lite å gjøre med det da fjellet er for alle.
Søndagen startet ut mye bedre værmessig enn lørdag. I tillegg var vi nå åtte stykker som skulle få ned elgen. To drivere og seks poster. Det ble mye jakting også denne dagen. Og det samme skjedde som på lørdag, vi fikk ku på post. Dessverre fant vi ingen andre elger denne dagen. Så etter seks drev og fjorten timer på post, ble det nok en gang smultringstatus. For min del var dette slutten på elgjakta for i år. Til helga blir det å reise til Malaga på treningsleir og mye koz. Og når jeg kommer tilbake blir det skogsfugl og rådyrjakt for alle pengene. Bilde; demningen ved Tomtvatnet. Mye vann som går over pga snøsmelting og store nedbørsmengder. Beklager bildekvaliteten på begge bildene da de er tatt i dårlig lys og med mobil.
Nu e æ «høggsekker» på at æ ha tatt ut dyr spraker det på radioen. Pulsen går opp og det virker som hjertet er mere utenpå kroppen enn inni. Det går i mot Inge og Kjell sier Toralf på jaktradioen. Spenningen stiger enda noen hakk. Nu går det mot Inge,,,, noen minutter går, nu går det imot Kjell, æ trur det e enten en 1 ½ åring eller en 2 ½ åring. Do- donk, do- donk, do – donk hamrer hjertet. Jeg holder pusten for å høre bedre etter lyder i fra skogen. Men det er helt stilt. Ikke noe knas fra greiner som brekker på bakken. Stillheten ligger tungt over terrenget.
Det går imot Kjell sin post, høre æ ein gang te på jaktradioen, i samme øyeblikk skimter jeg noe som stopper opp bak ei gran ca 90 meter litt til høyre for meg. Hva var det? Akkurat nå trur æ hjertet e på tur ut av kroppen, rolig Kjell, rolig….. rolig. Nå blir sansene enda mer skjerpet. Jeg smokker kikkerten opp på ti ganger forstørrelse og prøver å se igjennom grana, men observerer ikke noe. Rolig beveger jeg meg to meter til venstre og setter meg ned i blåbærlyngen. Jeg får kjempegodt støtte for børsa. Så etter et par minutter siger elgen sakte fram, nå er jeg helt rolig, jeg lager et skikkelig grynt og elgen stopper momentant.
Trådkorset sitter akkurat hvor det skal være og jeg slipper skuddet. Det er null skuddreaksjon, hva faen…. tenker jeg… Elgen går rolig framover i terrenget, jeg legger meg ned og har nå maks støtte samtidig som jeg slipper det andre skuddet. Nok en gang ikke noe skuddreaksjon. Men nå skyter jeg ikke mere fordi jeg er bombesikker på at et av de to skuddene sitter i den vitale delen på elgen. Elgen går rolig framover i ca 50 – 60 meter. Så plutselig blir den ustødig og på noen sekunder ligger den med føttene i været og er død. Jeg jubler høyt inne i meg. Hærlig. Jeg har jo kun skutt elgkalv før, så dette var KNALL. Etter hvert så kom Toralf til skuddplassen og det ble utvomming og div før vi fortsatte med drevet. Når vi senere på ettermiddagen flådde dyret, så fikk vi se at begge skuddene med 5 cm avstand satt akkurat hvor de skulle i den vitale delen av dyret.
Det ble ei fin helg på Tomtvatnet med en flott gjeng. Else, Per Kristian, Inge, Nikolai, Kjell, Martin, Rune, Robert og Toralf. Vi jaktet både lørdag 15. okt og søndag 16. okt i flott vær og god temperatur. Det ble mange drev og vi hadde flere dyr i farta. Men de ville ikke komme fram til postrekka, så det ble med det ene dyret. En vetleokse. 1 ½ åring.
Neste helg blir det elgjakt igjen.
